Historie.2

Slik feiret Aftenposten nytheten om at Norsk Skogkatt er blitt internasjonal rasekatt

Norsk Skogkatt godkjent i Paris

Det skjedde i Paris for noen dager siden. Den Norske Skogkatten ble godkjent som internasjonal rasekatt, og har nå fått en plass på linje med fornemme siamesere og andre aristokrater. I denne reportasjen presenterer vi Den Norske Skogkatten - som nå er blitt noe mye mer enn en vanlig pusekatt. . .

Nå er "Mons" blitt en ekte aristokatt

Af Jorun Rydén Jensen
Aftenposten

Den Norske Skogkatten er en opprinnelig og ekte rase som bare finnes i Norge og er ukjent i resten av verden, med unntagelse av en liten koloni i Skottland og på østkøsten av Nord-Amerika. "Efterkommere efter norske skipskatter", mener patriotiske "kattefolk". Kattens historie i Norge går langt tilbake i tiden. Den figurerer allerede i norrøn mytotogi.

Hvordan det hele begynte, kan man bare gjette sig til. Men smått om senn utviklet endel av disse kattene seg til robuste og høybente individer med den karakteristiske skogkattpelsen. Denne pelsen er svært spesiell, med den lett ulne underpelsen dekket av glatt, fet, hengene overpels fra ryggen og nedover siderne. Det barske norske klimaet har størstedelen av æren for denne utviklingen. I tider da katten for det meste levte ute året rundt, ville kattunger med helt kort pels ofte ikke overleve den første vinteren på grunn av kulden.
Et annet særtrekk ved skogkatten er de usedvanlig kraftige klørne. De er til og med kraftigere enn klørne til den européiske villkatten som er et adskillig større dyr. Grunnen til dette kan være at skogkatten har holdt til i trakter med mye fjell. Hvis man iakttar en skogkatt i terrenget, vil man legge merke til at den tar seg lett opp fjellsider hvor andre katter har store problemer med å komme opp. En leken og livsglad skogkatt i et tre er også litt av et syn. Den klatrer med en utrolig fart, like fort nedover som oppover stammen, hopper fra gren til gren og gjør de mest halsbrekkende øvelser.

Norges øverste myndighet i kattesaker, Norske Rasekattklubbers Rigsforbund (NRR), vedtok i juni i år standarden for norsk skogkatt. Ved siden av den spesielle fete pelsen og den høybente, lange kroppen, skal denne katten ha et trekantet hode med lang, rett nese og en god hake. Øynene skal være store og åpne, ørene skal være høye med gaupetufser og halen lang og busket. Katter som man finder ute, kan forsåvidt godt være en god skogkatt-type. Men den må først godkjennes av NRR's avlsråd for å kunne kalles norsk skogkatt.

Else og Egil Nylund med
Pans Silver og Truls
Foto: Tom B. Jensen

En av de første godkjente skogkattene er Truls, Norges mest berømte katt. Han er 4 1/2 år gammel og har vært omtalt og afbildet både i norske og svenske aviser og blader. Erfaring som skuespiller har han også, han spilte "Onkel Elisabeth" i fjernsynsserien "I remenber Mama" med Wenche Foss og Arne Lie i hovedrollene.
Vi møtte dette verdige eksemplar av skogkattrasen hos eierne Else og Egil Nylund i Oslo, som har drevet skogkattoppdrett i de siste 4 årene.
Truls er blitt beste skogkatt syv ganger og har antagelignorgesrekord i utmerkelsen Excellent 1 - altså best i sin klasse. Skogkatten har tidligere ikke kunnet bli champion så lenge den ikke var fullt godkjent som egen internasjonal rase av det européiske racekattforbund.
----Truls måtte vi dessverre kastrere da han var halvandet år. Han forsvant for oss og var borte i flere måneder. Vi var fortvilet, lette og averterte. Ti slutt viste det seg at han hadde slått seg til på trygdeheimen på Lambertseter. Der hadde han levt godt på fløte og kjettdeig og var så tjukk' at han rullet da vi overlykkelige kom og hentet ham.

Det er et vanskelig arbeid å rendyrke en katterase, spesielt når den var i ferd med å forsvinne slik som skogkatten. Idag er der 192 godkjente skogkatter i Norge, og mange er blitt interesserte i denne praktfulle og harmoniske rasen.
Arbeidet med å bevare den norske skogkatten startet så smått allerede i 1930-årene. Noen eksemplarer av skogkatten ble vist på en utstilling i Oslo før jul i 1938. Men krigen satte en stopper for dette arbeidet, og det kom ikke skikkelig i gang igjen før i 1973.

Mannen som først og fremst har æren for at skogkatten er kommet dit den er idag, er Carl-Fredrik Nordane, nåværende president i NRR, godt støttet av sin kone, Helen Nordane, sekretær i Norges største rasekattklub og medlem av avlsrådet. Det var på Nordanes initiativ at arbeidet med den norske skogkatten kom i gang igjen i 1973.
----I september i fjor stilte jeg som norsk delegat forslag om internasjonal godkjenning av skogkatten som race på det européiske racekattforbunds møte i Wiesbaden. Jeg klarte å overbevise dem såpass at norsk skogkatt ble provisorisk godkjent. Og i november i år ble Den Norske Skogkatten endelig godkjent som internasjonal rasekatt.

F.I.F.E. STANDARD 1977 - NORSK SKOGKATT FARVE 13 NF

TYPE: Kraftig og smidig, lang kropp, høybent, bakbena høyere enn forbena.
HODE: Trekantet, lang nese med rett profil uten "stop", kraftig hake.
ØYNE: Store, åpne, alle farver er tillatt.
ØRER: Høye med graupetufser, plassert høyt på hodet slik at ørenes ytterlinjer følger en rett linje forbi kinnene ned mot haken.
PELS: Lang, ullen underpels dekket ac glinsende og vannavstøtende hår, stor krave.
FARVE: Alle farver tillatt, også hvitt på poter, bryst og buk er tolerert.
HALE: Lang og busket

POENGSKALA:

TYPE: HODE: ØYNE: ØRER: HALE: PELS OG KONDISJON:	25 p 20 p 5 p 10 p 10 p 30 p
IALT	100 p

FEIL: Tørr pels, klumpet pels, kort hale, profil med stop, kort nese, runt eller firkantet hode, små ører, for stor avstand mellom ørene, meget slanke og spe dyr.
BEMERKNING: Sommerpelsen er oftest kort, krave mangler, hvilket kommer av at underpelsen er sparsomt utviklet. Vinterpelsen bygger seg opp om høsten og likeledes tiltar utviklingen av den ullne underpelsen. Baksiden av knickersene har ikke dekkhår, da knickersen beskyttes av de lange halehårene. Overpelsen (dekkhårene) utvikler seg hos ungdyr først ved 3 - 5 måneders alder. Type og pelskvalitet er det viktigste, mens farve og tegninger er av sekundær betydning.